Tekst:
Vi ere en nasjon vi med, men vi er ikke mange.
Vi bor i Gydas vei et sted, men vi er ikke vrange.
Vårt hjerte vet, vårt øye ser, hvor flott og vakkert stedet er.
En Kongevei passerer her, men vi er ikke bange.
Mer grønt er gresset ingensteds, og vi har egen klipper.
Når klippesjefen er tilfreds, da går hun rundt og tripper.
Jeg vil det elske til min død, et sted med ekte Gyda-glød.
Om man et paradis meg bød, jeg aldri Gyda slipper.
Hvor er vel him´len mere blå, hvor lever folk så glade.
En voksen gjeng kan fortsatt gå, til Gjersjøen og bade.
Vi vinteren ei frydes ved, med glatte veier, is og sne.
Men stjernehimlens herlighet, og hvite liljeblade.
På tegnebrettet var vi kun, et felt som kaltes B9.
Med eneboliger og tun, hvor man kan være stedig.
Litt bilparkering rundt omkring, for gjester eller posten Bring.
Et storslått tuntre hadde vi, men det ble fjernet snedig.
Nå skal vi feire 40 år, på dette flotte stedet.
Selv Kongeveien hos oss går, og området er fredet.
Vi trives godt og holder ut, men innimellom tar det slutt.
Da noen av oss flytter bort, og krabber ut av "redet".
Men helt til slutt en takk til oss, som tenker på hverandre.
Som holder ut med alt til tross, at noen vil forandre.
Nå er vi mange voksne folk, kan hende er vi siste bolk.
Da blir det endring på vårt felt, når vi avsted skal vandre.
Tekst og video: Sigurd O. Dancke.
Melodi: Andre´Gre´try.
